Spontane frivillige, psykisk helse og arbeidsvilkar: rask onboarding i regjeringens totalberedskap

Møte med frivillige koordinatorer på Lesvos i 2015.

Det var stortingsvalg 8. september 2025. Venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen fortsetter i regjering.

Det betyr kontinuitet i linjen om å styrke sivil motstandskraft, psykisk helse og samvirke, og et tydelig politisk rom for rask, styrt onboarding av uorganiserte frivillige i kommunal beredskap. Med min hjelp kan kommuner og etater omsette dette til praksis gjennom én inngang, mikrobrief og dokumentert ivaretakelse som avlaster ansatte uten å svekke ansvarslinjene.

Min visjon er enkel: mennesker først, systemer i ryggen. Når folk mobiliserer, skal innfasing skje raskt, trygt og sporbart. Min misjon er å gjøre det mulig uten å bygge nye organisasjoner eller ommøblere ansvarsforhold. Jeg designer onboardingsløyper som bevarer frivilliges initiativ, men styrer sikkerhet, informasjon og ansvar med få, tydelige grep. Dette er praktisk styring, ikke symbolpolitikk.

Politikken ligger allerede i rammen for totalberedskap: styrket sivil motstandskraft, tydeligere roller og skjerpet samvirke mellom stat, kommuner, frivillighet og næringsliv. Meld. St. 9 (2024–2025) er forankringen. Nå er valget over og Totalberedskapsmeldingen skal snart behandles i Storttinget.

Beredskapsarbeidet styres av fire prinsipper: ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Det er ikke retorikk; det er operativt designkrav. Onboarding av frivillige må derfor forsterke, ikke erstatte, disse prinsippene. Onboarding er målrettet innfasing av spontane og uorganiserte frivillige i beredskapsarbeidet, så fort som mulig og uten å bryte ansvarslinjene.

Venstresiden løfter mennesker og arbeidsmiljø. Det betyr to ting i praksis: raskere tilgang til psykisk helsehjelp og bedre bemanning/vern for dem som står i belastningen. MDG har frontet kortere ventetid og tydelige garantier for unge. Rødt presser på for forpliktende velferdsløft og grunnbemanning. Dette er politiske føringer som krever løsninger som både leverer tempo og beskytter de som er på jobb.

Rask, trygg onboarding er svaret på tempo uten slitasje. Når frivillige finner én tydelig inngang, signerer en kort egenerklæring, får mikro-brief med grenser og kobles på lavrisiko-oppgaver som faktisk trengs, skjer to effekter samtidig: ansatte avlastes, og frivillige eksponeres kontrollert. Det er arbeidsmiljølogikk, ikke pynt. Det er også styring, ikke improvisasjon.

Det betyr at psykisk helse ikke er et tilleggstiltak. Det er en kjerneoppgave som planlegges, bemannes, budsjetteres og måles på linje med operativ drift. Helsedirektoratets veiledere forplikter kommunene på psykososiale tiltak ved kriser. Onboarding må derfor integrere enkel før-brief om grenser og egenivaretakelse, lavfriksjon støtte underveis og tydelig terskel for henvisning inn i ordinære tjenester. Resultatet er færre feilhandlinger, lavere konfliktnivå og mindre frafall – og en praksis som matcher venstresidens prioritering av psykisk helse uten å skape parallelle systemer.

Arbeidslinjen krever at belastningen ikke skyves ukritisk ned på gulvet. Onboarding må beskytte fag, tid og kapasitet. Alt som krever autorisasjon, tvangsmiddel, klinisk vurdering eller blålys, blir i linjen. Frivillige håndterer det som tåler frivillig kompetanse: logistikk, språkstøtte, praktisk avlastning, informasjonsknutepunkt med tydelig ramme. Slik løftes produktiv kapasitet uten at arbeidsmiljøet tøyes til bristepunktet. Når Stortinget samtidig ber regjeringen styrke bemanning og beholde folk i helsetjenesten, er dette et kompatibelt grep, ikke et omgåelsestriks.

Styring og kvalitet sikres med dokumentasjon som betyr noe: påmeldte, faktisk påkoblet, timer levert, oppgaver løst, avvik håndtert, henvisninger gjort. Tallene går inn i ordinært kvalitetsarbeid, ROS og øvelser. Det er sporbarhet for forvaltningen og arbeidslivets parter, ikke rapportering for rapporteringens skyld.

Samfunnets samlede ressurser mobiliseres best når governance er klart. Onboarding må ligge i kommunal beredskapsplikt og følge de fire prinsippene. Ansvar beholdes der det hører hjemme. Strukturen ligner normalen. Nærhet prioriteres. Samvirke skjer gjennom definerte kontaktpunkter, ikke løse relasjoner. Det gir tempo uten å miste styring.

Politisk utfall: kontinuitet i rødgrønn kurs, press på psykisk helse, og sterkere krav til arbeidsvilkår i frontlinjen. Operativ konsekvens: løsninger som kombinerer rask tilgang, ivaretakelse og kontroll. Onboarding-rammeverket beskrevet her er nettopp det: tempo som ikke tærer, kapasitet som ikke fortrenger fag, og ivaretakelse som ikke blir et tilleggskapittel.

Frivillig sektor trenger forutsigbarhet, ikke friksjon. Klare innganger og enkle prosedyrer senker støy mot nødlinjer, reduserer etterarbeid for tjenester og gjør det enklere for organisasjoner å samvirke uten å miste mandatet sitt. Når rammebetingelser for frivilligheten styrkes, må samspillet med kommunene også professionaliseres i praksis. Onboarding er mekanismen.

Dette er venstresidens linje gjort operativ. Mennesker først, systemer i ryggen. Psykisk helse inn i kjernen, ikke i margen. Et arbeidsmiljø vernet gjennom styrt innfasing av borgerkraft samt styring og dokumentasjon som tåler revisjon. Ingen overdrivelser. Bare gjennomføring.